Show must go on

Bloggtagging er nesten like kjipt som kjedebrev. Hvem er disse fæle menneskene som kommer opp med idéer som denne; og som tvinger massene til å sende stafettpinnen videre i det uendelige? Iallefall:

"Pick up the nearest book. Open on page 123. Find the fifth sentence. Post the next three sentences. Tag five people, and acknowledge who tagged you."



Den boka som lå nærmest var en Lonely Planet-guide for East Africa. Jeg definerer den som en bok. Side 123 er innmari kjedelig, et kart over Dar-Es-Salaam, og inneholder egentlig ikke noen setninger, men jeg gjør mitt beste, selv om jeg tror jeg har lært at en setning skal inneholde både subjekt og verbal (kan jo ikke jukse i tagging heller):

"7 Smokies Tavern & Guest House; Graveyard Ruins
11 Q Bar & Guest House
17 Hotel Karibu."

Selv om jeg har vært i Dar i to dager, så har jeg ikke bodd på noen av disse hotellene.

Igjen vil jeg takke Marianne for oppfordringen til å skrive et blogginnlegg.. Håper Hilde, Gjermund, Familien Fossum, Hanne Lund og Tor Inge har noe litt mindre informativt og litt mer spennende å dele.. :)

Sommer!

Marianne, Tempehusets korrespondent i Nairobi, har mast om at det ikke er noen som oppdaterer bloggene sine, og lar seg ikke snakke rundt av at jeg påstår at det er agurktid. Marianne, du er nesten like lur som du ser ut som, så her kommer en stemningsrapport fra hagen, hvor min personlige kajakk er i ferd med å få en meget etterlengtet shinings.



Kajakk i sitt rette element:


Dagens spørsmål: Hvordan kan jeg få ut en stein som har kilt seg fast helt foran i kajakken mellom seilduken og kjøllista? (Steinen er det bittelille prikken ganske langt til venstre i bildet, og at den ser så liten ut på bildet skulle illustrere ganske godt hvor uendelig langt fram det er til den..)

agurktid

det er ikke det at det ikke skjer noe, det er bare det at det er så kjedelig det som skjer..



leseleselese, sove, spise, se en film, trene (gøy), pokekrig, lese litt mer om pumpesumper, regne litt mer på selvrensende rør og trykksoner, lese bloggene til andre, bli skremt av snikende eksamensangst som gjemmer seg under bordet i kantina (jeg lar meg lett skremme i god det-er-en-krabbe-under-bordet-på-restauranten-i-Brasil-stil), le av ord på kalkulatoren, repetere det om snøsmelterater og snømåleputer, og lure på hvordan i alle dager det er mulig å misbruke nok en mai på ikke å lete etter den snøen som falt i år som ikke har smelta enda...

Hagefest

Etter en lang lesedag er det godt å komme hjem til grillings i hagen :)

mmm, godt med svidde spearribs

Det fine med hage er at man kan spille fotball i den.

Jeg liker sol og sommer i eksamensperioden.

Middag i 11. etasje

Sist mandag inviterte Hilde endelig på den etterlengtede verandamiddagen.. (I midten: Innleid skuespiller)

Heldigvis kom Marianne flaksende fra Kenya akkurat denne dagen og fikk ovnsbakt ørret med gourmetsalt hun også. (Oddrun og Marianne iført hver sin cardigan fra Hildes garderobe, da ingen av dem var forberedt på den isnende kulden så høyt til værs).
Veranda er kulere enn hage..

CHRISC til folket

Da var det offisielt. Flybillettene er bestilt, og det er mindre enn ca nøyaktig 2 måneder til jeg setter meg på flyet til det forgjettede kontinent. Hehe. Planen er 3 uker i Sudan, noen dager i Uganda og en uke i Nairobi. Reisefølget blir behørig selvbiografert på http://sud08.blogspot.com/

Og ellers synes jeg arbeidsfordelingen i teamet er utmerket.
Jeg tar bilder og lager dessert:)

Ski now, work later

Siste glimt av vinteren før våren fester sitt klamme (ehh) grep. Tur til Trollheimen, i anledning ca 9-årsjubileum av min første bestigning av vintertoppen av Trollhetta. Dessverre har det seg sånn at jeg ikke tar så masse bilder, så jeg kan ikke føre billedbevis av at jeg har vært der oppe. Men tuppekos utenfor Jøldalshytta på starten av ekspedisjonen hører med til en god skidag.

Noe sier meg at dette var vinterens siste skitur, men så lenge det er snø er det håp:)