Blurry

Navigering på Dragvoll..

Ski challenge

I går var det endelig klart for sesongstart.

Harde løyper, stedvis isete, vind, januarsno og periodevis flatt lys stoppet ikke J og meg fra lørdagsplanen: Sesongstart telemark i Meråker.

Så over til den virtuelle skigleden. Etter en god film og en god pai ble nærmeste favorittnabo H lurt til å prøve ski challenge. Skigleden antok nye høyder, der H, som ikke har hatt ski på beina de siste fem-ti åra fornøyd fikk skiløperen sin til å suse nedover bakkene i hundre kilometer i timen.

Dyp konsentrasjon


Skiløperen holder seg heldigvis på beina mange meter på rad


OG kommer til slutt i mål.

Dagens innlegg nr 2: Om å lese hjemme

Jeg bestemte meg for litt hjemmestudering i stedet for å gå på kontoret. Begrunnelse: Vaske klær, rydde litt ting i boden i kjelleren og ta noen telefoner uten å forstyrre personer jeg eventuelt skulle dele kontor med.

Hva skjedde.
* Vaskemaskinen lager lyder som høres i hele leiligheten, så for å holde konsentrasjonen oppe, lot jeg være å vaske klær.
* Jeg ble lei av å stå i telefonkø og sendte i stedet e-post til bank og lignende.
* Jeg har ikke beveget meg bort fra stua og den fine utsikten ned mot veien, og har istedet for å rydde meg inn i boden fått et innblikk i hvordan det er å være den nysgjerrige naboen bak gardina. Har ikke observert mine naboer, H og co, men derimot har jeg sett at ICA-damen lufter hund og antakeligvis handler på Rema.

På mandag skal jeg ikke lese hjemme, selv om jeg har "fri".

Godt nytt år, verden!

Denne posten skulle vel strengt tatt ha kommet for en stund siden.

Forklaringen er at det er en del som hoper seg opp når man leverer dataen sin på service og ikke får den igjen på nesten to uker. For meg som anstendig nok nøyer meg med å eie en datamaskin, blir det ikke gjort noe utover de høyst nødvendige internettingene når all databruk foregår på datasal på skolen eller på lånt pc. Altså, da jeg f eks sjekket e-post, nedprioriterte jeg å laste ned kvitteringen på service, og konstanterte glad og lykkelig at jeg hadde fått kvittering.

Det førte selvfølgelig til at jeg ikke la merke til at det var notert feil telefonnummer på meg, som igjen gjorde at jeg ikke fikk sms om at dataen var ferdig fikset flere dager før forventet. Heldigvis ble jeg etter hvert så desperat etter å betale regninger, lese epost daglig, sjekke innsida på ntnu på jakt etter nytt pensum, at jeg gjorde store anstrengelser for å finne ut om servicemenneskene virkelig trengte 14 dager på å få skiftet litt plast. Det gjorde de ikke, og jeg er nå på nett igjen. Klar for 24/7-surfing og blogginnlegg mange ganger om dagen.

Juleferie!

Etter en god og lang (over en uke!) juleferie for det meste tilbrakt i Kristiansand og på Kvernaland (sammen med Erlend, Erlends koselige familie og Erlends festlige venner), har det fortsatt ikke blitt julaften. Tidenens tidligste juleferie! Kjempestas. Kjenner jeg er ubeskrivelig godt fornøyd med å ha klappet sammen bøkene og revet av ark i god tid før 20. desember.

Tilbake i barteland er det til og med snø, og med denne godsangen på hjernen blir det julestemning når jeg skal ut og kjøpe julegavene i morgen, på lille julaften:

Fjordutsikt?

I dag oppdaget jeg at jeg kan se Fosen-Alpene fra kontoret.

Og jeg oppdaget også at det er rammefunksjon på mobilkameraet (på telefonen jeg låner fordi jeg ikke klarer bestemme meg for hva ny telefon jeg skal kjøpe, alle er jo kjempedyre med kjempemange kjempeunødvendige funksjoner, digresjon slutt!), hvilket åpner for uante kreative muligheter.
Det man ikke kan se på bildet ovenfor, fordi Fosenalpene er så langt borte, fordi kameraet ikke har zoom, og fordi det er mange hus foran og på sidene, er at det er sol og snø på fjellene. Og jeg som har ikke tenkt å ta fri denne helga:(

Jeg er solgt!

Tine har nå fått meg i sin hule hånd. Det er en stund siden det skjedde, det er iallfall fjorten dager siden jeg la merke til den gledelige endringen.. Og jeg har jo alltid likt Sunniva veldig godt! De siste ukene har jeg tenkt på dette, nesten hver dag. Kanskje mange ganger om dagen. Og i dag, i klatreveggen, av alle steder, innså jeg at slaget var tapt. Der stod det en liten og unnseelig halvliters appelsinjuice og fristet. Den var ikke min, så jeg måtte innom butikken og handle på vei hjem. Selv om armene var så slitne som de bare kan bli etter å ha kjempet mot gul fem, så måtte Sunniva hjem og i kjøleskap.mmmm, med mango i blir eplejuicen enda bedre.
jeg liker ikke ananasjuice, men kartongen er så fiiiin.

Jeg er forresten glad jeg ikke er en krakk på ikea.