ferjetur

Jeg liker å ta ferje. Selv om det er gøy å kjøre bil, er det enda bedre å spise svele mens man fortsatt beveger seg.

Noen gang treffer man noen man kjenner, men som man ikke visste var på ferja, det er bonus.

Andre ganger angrer man på at man ikke ble lege når callingen roper ut:
"Viktig beskjed! Er det noen leger ombord? Dersom du er lege må du henvende deg til damen i kiosken umiddelbart." Iallfall angrer man på at man ikke ble lege når ingen viser tegn til å gå bort til kiosken. Man angrer fortsatt litt når man etter langt om lenge observerer to som ser ut som om de er skikkelig usikre legestudenter langsomt nærme seg kiosken lik katten rundt den varme grøten.

Jeg kjører av ferja, møter to ambulanser og lurer på hva som ligger bak denne legestuderingstrangen i slike situasjoner. Er det ønsket om å bli dagens helt? Eller er det behovet for å få vite hva som skjer. Kanskje jeg kunne tatt på meg en rosa vest og glidd inn blant de skuelystne?