Ski challenge

I går var det endelig klart for sesongstart.

Harde løyper, stedvis isete, vind, januarsno og periodevis flatt lys stoppet ikke J og meg fra lørdagsplanen: Sesongstart telemark i Meråker.

Så over til den virtuelle skigleden. Etter en god film og en god pai ble nærmeste favorittnabo H lurt til å prøve ski challenge. Skigleden antok nye høyder, der H, som ikke har hatt ski på beina de siste fem-ti åra fornøyd fikk skiløperen sin til å suse nedover bakkene i hundre kilometer i timen.

Dyp konsentrasjon


Skiløperen holder seg heldigvis på beina mange meter på rad


OG kommer til slutt i mål.

Dagens innlegg nr 2: Om å lese hjemme

Jeg bestemte meg for litt hjemmestudering i stedet for å gå på kontoret. Begrunnelse: Vaske klær, rydde litt ting i boden i kjelleren og ta noen telefoner uten å forstyrre personer jeg eventuelt skulle dele kontor med.

Hva skjedde.
* Vaskemaskinen lager lyder som høres i hele leiligheten, så for å holde konsentrasjonen oppe, lot jeg være å vaske klær.
* Jeg ble lei av å stå i telefonkø og sendte i stedet e-post til bank og lignende.
* Jeg har ikke beveget meg bort fra stua og den fine utsikten ned mot veien, og har istedet for å rydde meg inn i boden fått et innblikk i hvordan det er å være den nysgjerrige naboen bak gardina. Har ikke observert mine naboer, H og co, men derimot har jeg sett at ICA-damen lufter hund og antakeligvis handler på Rema.

På mandag skal jeg ikke lese hjemme, selv om jeg har "fri".

Godt nytt år, verden!

Denne posten skulle vel strengt tatt ha kommet for en stund siden.

Forklaringen er at det er en del som hoper seg opp når man leverer dataen sin på service og ikke får den igjen på nesten to uker. For meg som anstendig nok nøyer meg med å eie en datamaskin, blir det ikke gjort noe utover de høyst nødvendige internettingene når all databruk foregår på datasal på skolen eller på lånt pc. Altså, da jeg f eks sjekket e-post, nedprioriterte jeg å laste ned kvitteringen på service, og konstanterte glad og lykkelig at jeg hadde fått kvittering.

Det førte selvfølgelig til at jeg ikke la merke til at det var notert feil telefonnummer på meg, som igjen gjorde at jeg ikke fikk sms om at dataen var ferdig fikset flere dager før forventet. Heldigvis ble jeg etter hvert så desperat etter å betale regninger, lese epost daglig, sjekke innsida på ntnu på jakt etter nytt pensum, at jeg gjorde store anstrengelser for å finne ut om servicemenneskene virkelig trengte 14 dager på å få skiftet litt plast. Det gjorde de ikke, og jeg er nå på nett igjen. Klar for 24/7-surfing og blogginnlegg mange ganger om dagen.