fredag 18. april 2008

det er ikke det jeg sier

Konversasjon i andre etasje, tempehuset, medio mars 2008, fritt etter fantasien

Oddrun: Johns, kan jeg låne bilen din?
John Sverre: Sikker på at du ikke vil se en episode startrek istedet?
Larry: Oddrun! Du må kjøpe deg din egen bil, du kan ikke drive å snylte sånn.
Oddrun: Nei, da blir jeg både feit og lat.
John Sverre: Hææ? Sier du at jeg har blitt feit?
Larry: Herlighet, atdetgåran! Sier du at Sverre er feit og lat? Sverre, du må aldri låne bort bilen din til Oddrun igjen.

De neste ordvekslingene og videre handlingsforløp er visket ut av hukommelsen. Men Oddrun løper antakeligvis ned trappa med bilnøkkel i hånda, nynnende på "King of the road", og tenker: Yai, nå rekker jeg trening likevel.

4 kommentarer:

Anonym sa...

hahaa...du e rolig du(på svensk=artig)!!
kram

Hilde sa...

få sett til at johns gifter seg og flytter ut asap, og at jensg bestemmer seg for å bli i rwanda et par år til, for jeg saaaavner å bo på tempehuset!

Oddrun sa...

ååå, welcome anytime, snuppa! det er et kott på loftet som er ledig vet du;)

Anonym sa...

Her er original versjonen:

Oddrun om å sitte på med John Sverre mens han er i rommet:
¨Det er bedre å sitte på enn å være både lat og fet samtidig¨...

Her er en jeg også satt pris på:

Oddrun kommer inn på kjøkknet og treffer Larry. Det første hun sier:
¨Ka e d for en skjorte du har på deg?!¨
Larry: ¨Hei på deg også..¨