Show must go on

Bloggtagging er nesten like kjipt som kjedebrev. Hvem er disse fæle menneskene som kommer opp med idéer som denne; og som tvinger massene til å sende stafettpinnen videre i det uendelige? Iallefall:

"Pick up the nearest book. Open on page 123. Find the fifth sentence. Post the next three sentences. Tag five people, and acknowledge who tagged you."



Den boka som lå nærmest var en Lonely Planet-guide for East Africa. Jeg definerer den som en bok. Side 123 er innmari kjedelig, et kart over Dar-Es-Salaam, og inneholder egentlig ikke noen setninger, men jeg gjør mitt beste, selv om jeg tror jeg har lært at en setning skal inneholde både subjekt og verbal (kan jo ikke jukse i tagging heller):

"7 Smokies Tavern & Guest House; Graveyard Ruins
11 Q Bar & Guest House
17 Hotel Karibu."

Selv om jeg har vært i Dar i to dager, så har jeg ikke bodd på noen av disse hotellene.

Igjen vil jeg takke Marianne for oppfordringen til å skrive et blogginnlegg.. Håper Hilde, Gjermund, Familien Fossum, Hanne Lund og Tor Inge har noe litt mindre informativt og litt mer spennende å dele.. :)

Sommer!

Marianne, Tempehusets korrespondent i Nairobi, har mast om at det ikke er noen som oppdaterer bloggene sine, og lar seg ikke snakke rundt av at jeg påstår at det er agurktid. Marianne, du er nesten like lur som du ser ut som, så her kommer en stemningsrapport fra hagen, hvor min personlige kajakk er i ferd med å få en meget etterlengtet shinings.



Kajakk i sitt rette element:


Dagens spørsmål: Hvordan kan jeg få ut en stein som har kilt seg fast helt foran i kajakken mellom seilduken og kjøllista? (Steinen er det bittelille prikken ganske langt til venstre i bildet, og at den ser så liten ut på bildet skulle illustrere ganske godt hvor uendelig langt fram det er til den..)