Juleferie!

Etter en god og lang (over en uke!) juleferie for det meste tilbrakt i Kristiansand og på Kvernaland (sammen med Erlend, Erlends koselige familie og Erlends festlige venner), har det fortsatt ikke blitt julaften. Tidenens tidligste juleferie! Kjempestas. Kjenner jeg er ubeskrivelig godt fornøyd med å ha klappet sammen bøkene og revet av ark i god tid før 20. desember.

Tilbake i barteland er det til og med snø, og med denne godsangen på hjernen blir det julestemning når jeg skal ut og kjøpe julegavene i morgen, på lille julaften:

Fjordutsikt?

I dag oppdaget jeg at jeg kan se Fosen-Alpene fra kontoret.

Og jeg oppdaget også at det er rammefunksjon på mobilkameraet (på telefonen jeg låner fordi jeg ikke klarer bestemme meg for hva ny telefon jeg skal kjøpe, alle er jo kjempedyre med kjempemange kjempeunødvendige funksjoner, digresjon slutt!), hvilket åpner for uante kreative muligheter.
Det man ikke kan se på bildet ovenfor, fordi Fosenalpene er så langt borte, fordi kameraet ikke har zoom, og fordi det er mange hus foran og på sidene, er at det er sol og snø på fjellene. Og jeg som har ikke tenkt å ta fri denne helga:(

Jeg er solgt!

Tine har nå fått meg i sin hule hånd. Det er en stund siden det skjedde, det er iallfall fjorten dager siden jeg la merke til den gledelige endringen.. Og jeg har jo alltid likt Sunniva veldig godt! De siste ukene har jeg tenkt på dette, nesten hver dag. Kanskje mange ganger om dagen. Og i dag, i klatreveggen, av alle steder, innså jeg at slaget var tapt. Der stod det en liten og unnseelig halvliters appelsinjuice og fristet. Den var ikke min, så jeg måtte innom butikken og handle på vei hjem. Selv om armene var så slitne som de bare kan bli etter å ha kjempet mot gul fem, så måtte Sunniva hjem og i kjøleskap.mmmm, med mango i blir eplejuicen enda bedre.
jeg liker ikke ananasjuice, men kartongen er så fiiiin.

Jeg er forresten glad jeg ikke er en krakk på ikea.

grønne fingre

I mai, dette år, i ett anfall av huslighet, anla jeg en kjøkkenhage. 3 potter med kruspersille. I juni var det meningen å plante de på friland (det var mye snakk om når forflytningen fra den varme, lune kjøkkenvinduskarmen til den kalde kjøkkenhagen skulle skje).

Men stakkars små planter, de vokste litt sakte, og gjennomlevde et par nær-døden-situasjoner. Forhåpentligvis har disse tørke og kuldeperiodene i deres liv bare gjort dem sterkere. Men etter at jeg på fredag plukket opp et husfartips fra noen borti nabolaget om gjødsling, så har de vokst dobbelt så fort! Og stolt gartnerinne bringer bilde av dagens situasjon, alder: 5 måneder:



Ha tålmodighet. Persillesmør serveres medio 2010.

Bryllyp i Hardanger

Var i bryllup til T og M forrige helg. Veldig staselig, og med opphold i Systemet både før og etter, ble det en minnerik helg. Dette var min femte opptreden som bryllupsgjest i dette kalenderår, og jeg lar meg ikke skremme av kakefatene. Observerer at jeg ikke har rekorden i å være bryllupsgjest i 2008, og at bryllup er fest og glede. Når man får følge flytteprosessen i etterkant er det ekstra stas. Flytting av brudens møblement i etterkant seiler opp som en av de mindre opplagte høydepunktene.
Bøn og jeg sender sofaen kontrollert ut av vinduet

M er klar

og en sofa fra Ikea er snart klar til å fraktes i minibuss mot sitt nye hjem.

Ordentlig student

Det har vært mye (?) sutring (?) om at jeg ikke har hatt fast lesesalplass. Og mange profetier om at med lesesalplass, så ville alt være så meget bedre. Spesielt siden de forgjettede kontor deles av maksimalt to personer.

Nå gjenstår det å se, om kontoret, som jeg deler med L er så fantastisk. Har hittill sittet der i tre timer fordelt på to dager. Men enhver utfordring og et hvert problem kan bagatelliseres med en delsetning innskutt tilslutt i enhver leddsetning: "...for æ har jo kontooor!"

Minutt som en time, time som et døgn

Ikke alle forelesninger er like spennende......... I dag for eksempel, ville ikke viserne på klokka til høyre for powerpointpresentasjonen rikke seg. Ikke en millimeter.

Jeg kan ta litt på min personlige motivasjonskappe, men punkt én dersom man skal snakke i 90 minutter mens noen andre hører på, er å skrape sammen litt entusiasme. Jeg tror nesten en forelesning i kontraktsrett (eller for den del villkårlig oppramsing av paragrafer) hadde vært å foretrekke.