Ett katteliv

Katten min er død. Hjemmekatten, som har hospitert hos mams og paps siden jeg flytta hjemmefra for ganske mange år siden.

Snille foreldre som de er har de tatt meget godt vare på han. Til og med tok de han med til dyrlegen og fant ut at han hadde dårlige nyrer, stakkars. Han spiste jo så lite, og var så tynn, så tynn. Ikke spør meg om hvordan dyrlegen fant ut at katten hadde dårlige nyrer, eller "en delvis fungerende nyre" som visstnok sang på siste verset den og? MR? Det er en skam at det ikke tilbys dialyse på kattesykehuset..

Og nå har altså katten tatt kvelden. Uten kunstig dødshjelp hos veterinæren. Fikk direkteoverføring om dramaet på telefon, jeg måtte jo informeres om at den lå der hjemme og så ut som om den følte seg litt dårlig! Og to timer senere følte den visst ingen ting lenger, ganske så død var den. I morgen er det minnestund.

Men katten ble 16 år, det er ganske imponerende eller? Trodde jeg, helt til jeg leste dette på Wikipedia: "Levetiden varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15–20 år gamle". Jaja, så slo den ingen rekorder, stakkars pusen. Ikke har den dødd åtte ganger før heller :-(