Summer of 69

Heldigvis ikke så lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, bare ti år.. men slikt må feires. Jammen flaks at noen lovte dyrt og hellig å arrangere reunion, og til og med valgte å holde sitt løfte. Reunion er stas!

Ti år er i sannhet lenge, og jeg må bare ærlig innrømme at jeg ikke akkurat har ofret min kjære oppvekst så mange tanker i det siste. Selv femårstreff med folkehøgkoler har jo en tendens til å krasje med bryllup, eksamener eller andre nåtidige og meget viktige hendelser, og bli prioritert bort. Så hva da med ungdomsskolen, en klasse man er blitt tildelt like viljeløst som sine foreldre og søsken? Jammen flaks jeg lot være å reise til Sudan, for da ble det faktisk reunion på meg også!



Ganske spennende, for én kveld rykkes man opp av sitt vanlige miljø og sendes ti år tilbake i tid. Og finner ut at folk man for lengst har mistet kontakten med kanskje kanskje har bodd i samme bygård som din bror. Har studert på samme campus. Eller har bodd kollektiv med en av dine gode venninner. Alt dette uten at du har lagt merke til det!

Back to the future er jeg i full gang med mine pågående prosjekter, men er litt mer observant på min ferd på stripa, kunne jeg virkelig ha klart å overse et kjent, men uventet menneske i denne menneskemassen? Med min nygjerrige nese har jeg ikke lyst til at det skal skje igjen. Og litt mer positiv til konvolusjonen i matte 4. Jeg husker fortsatt meget godt at jeg ikke kunne multiplikasjon.. hvor tragisk det var at noen andre i klassen kunne det før meg, og ikke minst hvor magisk det var å lære seg det. Konvolusjon er helt sikkert lett!