Plutselig, i et anfall av tiltakslyst ("utenomskolelig" sådan), tok jeg sykkelen min innom sykkelbua for en shinings. Det trengtes, selv om sykkelmannen i første omgang mente det bare var å smøre, selv om jeg mente man måtte bytte ting. Men nok om trettende tekniske detaljer, så lenge jeg ikke får sykkelolje under neglene mens det er snø på bakken, er jeg fornøyd. Trodde jeg.
Helt til jeg innså at jeg måtte atskilles fra kjære trek en hel kveld, en hel natt, og en halv dag. Noe som betyr..
* balansetrening til gangs (hvorfor har jeg ikke lagt merke til at det har vært glatt før?)
* lange og kjedelige transportetapper
* at jeg har tatt bussen (o' 22 kroner ut av vindu!)
Jeg gleder meg allerede til i morgen!!!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Heilt enig med andre avsnitt. Det er kjedeleg å måtte gå i stadenfor å sykle.
MEN:
Synst du bør skru litt sykkel sjølv og få litt olje og anna skit på fingrane. Kan stille med vertøy, veiledning og olje som heng på nevane minst ei veke.
Heh, visst du at det finnes en sang som hete nettopp "Fra sjåfør til Passasjer"? Den e feiende flott også. Kaizers Orchestra som har den...
mmm, godt jeg ikke har skutt med revolver i min fars katedral da.
og sykkelen min er blitt bedre enn ny uten at jeg har måttet ofre et eneste minutt for det og forøvrig uten at Hilde har betalt et eneste øre for det, prææhææææ, og følgelig er sykkelbuafyren dagens helt!
enda godt det skjedde nå, og ikke om et par uker, for da blir det o'30kr ut a vindu.
ps. Nikolai har dame, Thomas har satt dato for bryllaupet, og den evig single i 1.etg. er så absolutt ikke singel lenger. Hjelp! Trenger litt støtte her...
du kan jo bare lese et kapittel i boka di *humrehumre*
og jeg er alltid tilgjengelig på supporttelefonen, bare å beepe, så ringer jeg tilbake;)
Legg inn en kommentar