Transporttid

registrerer at
* det noen ganger tar 4 min å sykle til skolen
* jeg ikke drar før jeg skulle vært der
* andre ganger tar det 8 minutter
* da kommer jeg oftere tidsnok
* campus er stor
* det går an å sykle fortere enn buss nr 5 kjører fra byen til Gløshaugen
* det går an å gå ved siden av den samme bussen
* er skeptisk til CO2utslippet mitt (er i litt dårlig form, så kanskje det likevel hadde vært mer miljøvennlig å reise kollektivt?)
* T-banen i Oslo er treig (iallfall når man skal fra Grorud til Sognsvann [er dette kanskje en naturlig forklaring på påstanden om at de som bor på østsiden av byen trener og friluftslivifiserer mindre enn de som bor på vestsiden], men den strekningen hadde det sannsynligvis tatt lengre tid å sykle)
* jeg skal (aldri si aldri) ALDRI bo et sted hvor jeg ikke kan gå til jobb på mindre enn en halvtime!

alle snakker om været...

.. i dag også Nobelkomiteen! Antakelig fordi årets fredsprisvinnernavn har snakket en del om været, sammen med FN's klimapanel. Men hva er fredsprisen utenom moralsk støtte og en porsjon penger til å fortsette sitt fredsarbeid?

.. i dag er det også tre uker siden gikk mange mennesker i rødt for å vise solidaritet med folket i Burma. Hva gjør så den jevne "solidariske" nordmann utover det. Kanskje unngår den jevne nordmann røde klær "made in Burma", men det er det vel andre grunner til.

quiz: Hvem vant fredsprisen i 1991? (Ikke lov å google for å finne ut hvordan navnet staves)

Tror jeg skal ta på meg solbriller og mitt røde skjerf og spasere sakte hjem fra campus for å minimalisere CO2utslippet.

Morning Glory

* spise frokost før avisen har kommet
* rusle til skolen før det har blitt lyst
* kunne velge og vrake blant sykkelstativene under tak
* bli overasket over at inngangsdøren allerede er åpen
* være den første på lesesalen
* finne favorittleseplassen ledig
* allerde ha jobbet i 90 minutter når kaffepausen kommer klokka halv ni

Hvor kommer all denne morgenentusiasmen fra? ...hvis Hilde kan stå opp fem for å begynne på jobb klokken sju, så kan jeg og! En middag på at jeg kan være på skolen klokka sju to dager på rad.

Jeg kjenner at erke-B-mennesket i meg har fått en knekk.

10-kamp!

10 gode grunner til å pine seg gjennom 10 fryktelige friidrettsøvelser i løpet av to dager:

- endelig få kaste et spyd
- bevise at spensten ikke har endret seg siden videregående
- bli nest best jente på 1500-meter. Gratulerer med seier, Marte!
- offentliggjøre at 80-åringer kan kaste diskos dobbelt så langt som meg
- få resultater i ni av ti øvelser som lett kan forbedres til neste år
- bli foreviget i et "stavsprang"
- få pizza av cheerleaderen sin når man er ferdig
- for å etterleve en eventuell leveregel om å gjøre en ny ting hver uke
- sann og ekte idrettsglede

Det bare klør i beina etter å løpe alle mulige distanser i herlige røde løpebaner..

Det er feigt å trene til tikampen. Men det medfødte talentet i stavsprang som skulle få meg over 1.40 lekende lett slo ikke helt til på første forsøk.


To fornøyde tikjempere.

Summer of 69

Heldigvis ikke så lenge siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, bare ti år.. men slikt må feires. Jammen flaks at noen lovte dyrt og hellig å arrangere reunion, og til og med valgte å holde sitt løfte. Reunion er stas!

Ti år er i sannhet lenge, og jeg må bare ærlig innrømme at jeg ikke akkurat har ofret min kjære oppvekst så mange tanker i det siste. Selv femårstreff med folkehøgkoler har jo en tendens til å krasje med bryllup, eksamener eller andre nåtidige og meget viktige hendelser, og bli prioritert bort. Så hva da med ungdomsskolen, en klasse man er blitt tildelt like viljeløst som sine foreldre og søsken? Jammen flaks jeg lot være å reise til Sudan, for da ble det faktisk reunion på meg også!



Ganske spennende, for én kveld rykkes man opp av sitt vanlige miljø og sendes ti år tilbake i tid. Og finner ut at folk man for lengst har mistet kontakten med kanskje kanskje har bodd i samme bygård som din bror. Har studert på samme campus. Eller har bodd kollektiv med en av dine gode venninner. Alt dette uten at du har lagt merke til det!

Back to the future er jeg i full gang med mine pågående prosjekter, men er litt mer observant på min ferd på stripa, kunne jeg virkelig ha klart å overse et kjent, men uventet menneske i denne menneskemassen? Med min nygjerrige nese har jeg ikke lyst til at det skal skje igjen. Og litt mer positiv til konvolusjonen i matte 4. Jeg husker fortsatt meget godt at jeg ikke kunne multiplikasjon.. hvor tragisk det var at noen andre i klassen kunne det før meg, og ikke minst hvor magisk det var å lære seg det. Konvolusjon er helt sikkert lett!

Tempehuset

Tempehuset, er et multifunksjonelt hjem. Selv om døra som regel er låst, er det en del nøkler i omløp, og ofte en eller annen hjemme. Dette er altså stedet hvor man kan bare stikke innom for å slappe mellom skolen eller jobb og sine spennende kveldsaktiviteter, et sted hvor man bare dropper innom for å spise middagen sin (kjekkest med grandis, for da slipper Tempemenneskene å vaske opp..), drikke kaffen sin, se på tv dersom man ikke har tv selv, eller rett og slett overnatte en natt, en uke eller en måned når man ikke har noe annet sted å bo i Trondheim. (lurer på om vi kan søke om statsstøtte som fritidsaktivitetssenter eller hjem for bostedsløse, siden alt drives på frivillig basis, ikke som non-profitt engang, men på "føl deg som hjemme, det er mat i kjøleskapet-konseptet").

Heldigvis for de som bor på Tempe, er blant annet "Hilde snill nok til å finne seg andre steder å bo akkurat dagen før Oddy har eksamen". Flaks der!

Ikke nok med det, nå har Tempehuset begynt å fungere litt som en barnevaktsentral. Iallefall har Hilde gjort en innsats for å trille ettåringer inn i stua. Hvem skulle vel ha trodd det?

Relief

lettelse?
over å endelig i løpet av en liten times muntlig eksamen være ferdig med herlig lang firemåneders periode med enten eksamensperiode eller jobb, eller eksamensperiode igjen, eller helst begge deler på en gang, med innslag av folk på besøk, undervisning, eller annet man helst bør gjøre, eller har lovt å gjøre, men som man ikke helt har tid til, og som man ofrer for masse av fritida si på å få gjort, slik at man bare aldri får helt tid til å slappe av, og hvor få timer trenger man egentlig å sove hver dag?

eller nidar sjokolade?
Jeg liker kjeldsbergkaffe. Så godt at jeg likegodt tok en ny gjesteopptreden på gamlejobben. Fire timer en lørdag formiddag, for at noen skulle få fri for gå i et bryllup. Fullt mulig å ofre. No stress! Det jeg ikke visste, var at det var vareopptellingsdagen. Og siden jeg ikke hadde noe viktig å gjøre etter jobb, ble jeg værende, mens stemplingsuret telte timer. Fire timer ble til ti, blant toro kjøttglace og nidar favoritter.