ntnu-eksklusiv

Følgende hendelse stiller sterkt i klassen happening of the year 2008. Det kan jeg si selv om året enda er ungt. Godt inspirert av bussjåførbloggen jeg har ledd rått av i det siste, har jeg tenkt at jeg kanskje burde vinkle min egen blogg litt mer inn mot min såkalte hovedokkupasjon: Studentlivet. Men kan man i enkle ordelag få studentlivet til å høres like spennende ut som bussjåførlivet? Jeg er usikker. Men så skjedde altså dette:

Jeg troppet opp på skolen klokken kvart over ett til dagens første forelesning (deilig å være student, muligheten er tilstede for å sove lenge..). Dette var første forelesning i rekken og jeg blir møtt av tre lærere, kun til ære for meg (riktignok var han ene studentassistent, tre professorer hadde jo vært fryktelig drøyt selv i mitt tilfelle). Så ble det powerpointpresentasjon, bare for meg. Det kommer til å bli innleveringer bare for meg. Og litt senere ut i semesteret blir det ekskursjon, bare for meg.

Yippi, endelig har de ansvarlige satt inn ressursene der de hører hjemme, på høyere utdanning. Én til én oppfølging, eller verre.

Du vet du er distré når

- du skal feire en venninnes bursdag på café og kommer dit nøyaktig en uke for tidlig
- du spiller settlers og flytter byen din istedet for røveren etter at du har fått sju
- du har bestilt og betalt flybillett på riktig dato, men totalt feil klokkeslett
- du ser i utboksen og ser at du har undertegnet en e-post angående jobbsøknad med kun fornavn
- du skal levere leiebil på andre siden av byen og glemmer å ta med penger til bussen
- du legger ut på en 20-timers busstur uten mp3-spiller
- du prøver å sjekke inn på sas med norwegianbillett
- du leter etter mobiltelefonen og hører ringelyder fra kjøleskapet

Eg ve te Bergen, ve te Bergen me det samme!

Trondheim-Bergen med buss; ca 18 timer. Ikke akkurat raskt. Men med filosofien: Det er viktig å bruke litt tid på å transportere seg selv, for liksom å kjenne på avstanden man tilbakelegger, følte jeg det var riktig valg av transportmiddel.

I Bergen var det plutselig søndag, og alt var stengt utenom en kiosk, så da dro jeg likegodt videre til Røldal etter en kaffe og en interessant samtale med en tilfelig vinduspusser fra Stavanger.

I Røldal var det good old friends, carcasonne og ski. Tre gode ingredienser for en god nyttårsfeiring:)

Yess, 2008 startet med ski, fortsatte med haiking til Sandnes, og besøk hos Kammi, i et varmt godt hus med masse julekaker, namnam. Sandnes kunne by på den velkjente-en-gang-i-tiden-lengste-handlegata-i-Norges-land, Norges lengste parkdrag, og som vanlig er disse sandnesfolka veldig påpasselige med å påpeke dette. God guiding :) Anne Marte og Joakim kunne i tillegg by på cashewnøtter fra India, mmmm, godt for oss som synes at chilinøtter er litt lite sterke.

Så, endelig den tredje januar, etter en bonustur på den trivelige franske caféen i Stavanger, og diverse "ooops, æ tar den neste bussen.." gikk turen til Bergen og Systemets varme stuer (her fokuserer vi på hjertevarmen).

"Men nå er jenten så lei av buss at det blir fly hjem, og ikke en eneste transportetappe til med buss.. annet enn flybuss da, yeah!"

Lovely people

Breaking news, to personer observert på nordre gate i går..

så nå stikker jeg fra folketomme Trondheim. Skal kooose meg på en attentimers busstur:) Heia Røldal og snø!

Godt nyttår alle sammen!

Et juleeventyr

Noen ganger er ferie å gjøre noe helt annet enn man pleier å gjøre. Andre ganger kommer feriefølelsen snikende når man gjør noe helt vanlig på et helt vanlig sted.. langt på dag (så langt på dag at det faktisk hadde rukket å bli mørkt), og etter langt om lenge hadde vi endelig den forgjettede sentrumskjerne i syne, bak domkirken lå juletrondheim og ventet

tre julestemte jenter 4. juledag

alltid god stemning på gamle bybro

lykken er en bedre lunch på hjørnet, blant briter og andre verdensborgere, det gjør feriefølelsen komplett

man må selvfølgelig dokumentere enhver spasertur på nordre

linselus i julegata

nordre i desember - vakkert!

Welcome home, you'd been gone so long

Yesss, Marianne er tilbake etter 14 månededer i Kenya, the land of the giraffs


and the threewheled cars.



Og jeg observerer:
* at å være fysioterapeut i CHRISC og MYSA gjør gjør at man har det for travelt til å få flettet håret sitt til jul
* at man etter 14 måneder i utlandet begynner å kalle det samme utlandet for "hjemme"!
* at for noen er kattunger likevel er verdens åttende underverk

* at jeg gleder meg villt til juleferie.

Og tilsist en liten reklame for kenyansk julepynt:

Frå sjåfør til passasjer..

Plutselig, i et anfall av tiltakslyst ("utenomskolelig" sådan), tok jeg sykkelen min innom sykkelbua for en shinings. Det trengtes, selv om sykkelmannen i første omgang mente det bare var å smøre, selv om jeg mente man måtte bytte ting. Men nok om trettende tekniske detaljer, så lenge jeg ikke får sykkelolje under neglene mens det er snø på bakken, er jeg fornøyd. Trodde jeg.

Helt til jeg innså at jeg måtte atskilles fra kjære trek en hel kveld, en hel natt, og en halv dag. Noe som betyr..
* balansetrening til gangs (hvorfor har jeg ikke lagt merke til at det har vært glatt før?)
* lange og kjedelige transportetapper
* at jeg har tatt bussen (o' 22 kroner ut av vindu!)

Jeg gleder meg allerede til i morgen!!!!